– Jeg er veldig imot å spise sunne ting som ikke er godt, sier Marthe Kristoffersen

Marthe var i verdenseliten på ski og vant «71 grader nord». Så møtte hun kontorveggen.

– Jeg trodde jo jeg var topptrent idrettsutøver, men jeg hadde ikke nubbsjans.

Det er onsdag ettermiddag i Oslo, og solstrålene strømmer inn i toppetasjen av DNBs kontorbygg midt i Barcode i Oslo. Foran en forsamling av Sodexo-ansatte holder skiløper Marthe Kristoffersen foredrag om idrettskarrieren, CarePacks, kosthold – og om det å mestre en jobbhverdag.

Og for all del: Det er mye Marthe har mestret opp gjennom årene. Som aktiv skiløper var hun i verdensteten, med både stafettseiere og individuelle pallplasseringer i verdenscupen.

Etter at hun la opp i 2017, da man skulle tro hun tok det mer med ro, forble hun typen som løp intervaller opp lange bakker «fordi det er gøy» og som knuste all motstand i årets kjendisutgave av beinharde «71 grader nord».

Da hun en periode jobbet som trener for unge skiløpere på NTG Lillehammer møtte hun imidlertid en litt vrangere utfordring:

…….kontorarbeid.

– Etter en treningsøkt, gjerne om morran, var det rett inn for å jobbe med alt fra treningsdagbøker og elevsamtaler til rent administrative ting, utdyper hun bak scenen.

– Da ble det gjerne ikke tid til å sette seg ned og spise lunsj før det hadde gått x antall timer. Og synker blodsukkeret, blir jeg sløva.

– Dumt å ikke være tilstede

Som toppidrettsutøver pleide Marthe å starte dagen med havregryn og brødskiver for å lagre opp karbohydrater kroppen kunne tære på gjennom lange økter. Frokosten var fortsatt den samme, men så fort hun kom inn fra øktene med utøverne merket Marthe at det var hodet, heller enn kroppen, som måtte holde fokus om hun ikke skulle bestille feil treningsklær eller kløne når hun satte opp treningsplaner for utøverne.

– Hva har utøveren gjort, hva skal gjøres, hva skal forbedres? Dette er toppidrett, og utøveren trenger en skreddersydd plan. Har man ikke fokus og klarer å ta inn de ulike…

Hun gestikulerer, som om hun plukker hver faktor ut av lufta. Så fører hun hendene sammen.

– …så blir det heller ikke et bra resultat. Det er dumt å ikke være tilstede når man skal presentere planen for utøveren. Jeg kunne ikke være halvveis i søvne, eller sitte og tenke på middagen.

Med lunsjen langt unna, ble CarePacks-pakkene hun hadde liggende i kontorskapet «litt sånn redning» for å berge konsentrasjonen.

– Ikke sjokoladene og sånt, det var mer overlevelsesmat. Nøtteblandingene og barene er veldig bra, fordi det er mye næring som kan vare lenge.

Fokuset på å gi kroppen brensel følger henne også på fritiden, hvor hun gjerne legger ut på toppturer.

– Det verste jeg vet er å finne en kjempefin spot for å kjøre på ski mot slutten av turen, men så er jeg helt dau. Da føler man at man har feila litt.

– På tide

Da hun jobbet på NTG Lillehammer minnet hun stadig utøverne sine på at «skal du bli best, må du være best på kosthold også». Dette engasjementet for å spre de gode vanene hun selv har hatt med seg siden barnsben, er også mye av grunnen til at hun innledet et samarbeid med CarePacks.

– Jeg har alltid vært sånn at jeg ikke orker å være med på noe jeg ikke kan stå for. Dette var noe jeg følte jeg kunne fronte på en god måte.

Samtidig er Marthe begeistret for effekten av verdikjeden bak hver pakke som selges. Både samarbeid med Unicef og Fattighuset, men kanskje spesielt at alle posene pakkes av Adaptor – en bedrift eid av Norges Blindeforbund som skaper tilrettelagte arbeidsplasser for blinde og svaksynte.

– Jeg har ikke hørt om så mange andre plasser som gjør det, men det slo meg at det burde være en selvfølge at det skal være sånn. Det er på tide.

Og så skader det ikke at dette er den typen sunn mat som smaker godt – i stedet for å skape sosialt beklemte situasjoner.